"Mappekomponent Modul 6"

Med inspirasjon fra innlegg fra modul 6, vil jeg prøve å planlegge en aktivitet med Bee-Bot-roboter.

Hva:

• En aktivitet med Bee-Bot-roboter med antall, rom og form i fokus.

• Utstyr: Bee-Bot-roboter – plansje over et rutenett / oppgave plansje

• La barna få kjennskap til matematiske begreper som antall og rom og form med hjelp av digitalt utstyr.

• Bee-Bot-roboter et digitalt verktøy hvor en kan programmere bien til å følge en algoritme.

Hvordan:

• Ha en samling hvor den voksne forklarer aktiviteten

• Dele opp barna i mindre grupper slik at de ikke må vente for lenge på tur

• La barna få utforske Bee-bot-robotene før aktiviteten begynner. • Barna lager en algoritme dvs. En oppskrift for å komme fra A til B, underveis.

Hvorfor

• La barna gjennom programmering løse oppgaven, og lage koder slik at de forstår den logiske tenkningen bak programmeringen.

• Synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i teknologi og bruke digitale verktøy for å inspirere til matematiske tankesett.

• Stimulere til undring og nysgjerrighet og motivasjon til å løse oppgaven

• inspirasjon og ideer til aktiviteter og apper som kan skape erfaringer og læring for barn innen for matematikk. 

I følge Bølgan 2018 er matematikk mer en tall og siffer og digitale verktøy gir flere muligheter til å arbeide med antall, rom og form. Barnehagen skal også synligjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i teknologi, og bruke digitale verktøy for å inspirere barna til matematisk tenkning. (Bølgan, 2018 s. 123)

I denne aktiviteten med barna, ønsker jeg å stimulere til undring og nysgjerrighet og motivere barna videre til å finne løsningen for hvordan de skal klare å få roboten til å komme fra A til B. Etter at barna har utforsket hvordan roboten virket, setter de i gang med å løse oppgaven. Dette er første møte med Bee-Bot-robotene, de voksne som er tilstede, undrer seg veldig over hvor raskt barna klarer å finne ut hvordan robotene virker.

Som Waterhous m/flere nevner i sin teori, antall rom og form handler om å oppdage å utforske og skape strukturer og hjelpe barna til å forstå sammenhenger. (Utdanningsdirektoratet, 2017)

Kodene ble til og programmeringen til Bee-Bot-robotene ble satt i gang. Barna er flinke til å fortelle hverandre hvordan roboten virker og oppgaven det vil si, den oppskriften (algoritmen) som barna trinn for trinn forteller oss at robotene skal utføre, blir løst gjennom mye latter og gode samarbeidsmåter. Det var lite den voksne måtte støtte opp med, men det er viktig å ikke tro at den voksne ikke trenger å involvere seg, det er avgjørende for at barna skal få gode opplevelser og mestringsfølelser.

Rammeplanen slår fast at det ikke er innlæring av matematiske fakta og ferdighetsøvelser som er målet for matematikk i barnehagen, men gryende matematisk tenkning interesse og positive holdninger til faget. (Waterhouse m/flere s.139)

Carlsen, Erfjord, Hundeland og Monaghan (2016) skriver at når en pedagog deltar i samhandling med barn og digitale verktøy, kan det lede barnas oppmerksomhet mot disse sammenhengene, så de blir tydelig og konkrete. Aktiviteten blir da en læringsaktivitet og ikke en lek med et digitalt verktøy. For at få til en læringsaktivitet er det en forutsetning at pedagogen har god kunnskap om det digitale verktøyet og et tydelig mål for aktiviteten. Barna er ofte opptatt av at det skal gå fort og bruker “prøve og feilemetoden" fremfor å utvide sitt repertoar av strategier. Barn trenger hjelp for å oppdage og generalisere de matematiske kunnskapene. Flere forskningsprosjekter viser at barna lærer matematisk forståelse og ferdigheter i samhandling med voksne og andre barn. Det er lett at det digitale verktøyet blir i sentrum, i stedet for den matematiske utforskingen. Det blir pedagogens oppgave å fylle aktiviteten med matematisk innehold.

Som voksen ser jeg viktigheten ved å tilrettelegge slik at barna får en god erfaring, slik at de kan undersøke, for så å løse de matematiske problemer de får gjennom å leke og eksperimentere slik at det de programmerer roboten til, vil løse oppdraget. Problemløsning forutsetter at man er i stand å tenke logisk over utfordringer og å være kreativ i valget av nødvendige prosedyrer. (Waterhous, s.139)

Digitale verktøy kan gi barna nye erfaringer med å løse problemer og bygge kunnskap, inspirere til logisk og strategiske tekning. Samtalen kan bidra at barna utvikler et rikere språk, øker sin matematiske forståelse og gir de voksne mer innsikt i hvordan de resonerer. (Bølgan, s.124)

I denne oppgaven ser vi at barna bruker språket når de diskuterer seg frem til løsninger, de teller rutene på arket for å få roboten til å gå dit de vil, de lærer seg høyre og venstre, de beregner avstand, måler, skaffer seg romforståelse og øker realfagkunnskapene sine. (Bølgan, s. 126) De nye kunnskaper barna tok i bruk i denne aktiviteten gir de et artig hjelpemiddel til å stimulere den matematiske interessen og la matematikk komme til uttrykk på nye og andre måter. (Bølgan, s. 124)

Rammeplanen peker også ut et mål hvor barna utvikler forståelse for grunnleggende matematiske begreper. For matematikk læring innebærer dette at barna får sine matematiske erfaringer via handlinger med konkret objekter, som barn kan kjenne og flytte på, f.eks. pinner, steiner klosser, dokker eller leke biler.

Ved at barna allerede har disse erfaringene inne, tror jeg det ble lettere for de å finne ut av hvordan robotene virket også. I tillegg til den matematiske læringen i aktiviteten trener barna på algoritmisk tenkning. Algoritmisk tenkning er en problemløsningsmetode som alle har nytte av å trene på. Den gir en systematisk og strukturert arbeidsmåte å utforske alle typer av problemer. Det handler om problemløsning, kritisk tenkning og kreativitet.

Fagområdet «Antall rom og form» handler om «å oppdage, utforske og skape strukturer og hjelpe barna til å forstå sammenhenger» (Utdanningsdirektoratet, 2017) Dette rettes lys mot barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for matematisk problemløsning. Selv om rammeplanen presiserer de tradisjonelle matematiske temaene som tallforståelse, størrelse, rom- og form forståelse, vektlegges betydningen av prosesser som fører til gode matematiske erfaringer og forståelse. Rammeplanen slår fast at det ikke er innlæring av matematisk fakta og ferdighetsøvelser som er målet for matematikk i barnehagen, men gryende matematisk tenkning, interesse og positive holdninger til faget. De konkrete matematiske temaene bør tilrettelegges slik at barna får erfare, undersøke, løse matematiske problemer, leke og eksperimentere, og på denne måten oppdage og undre seg over matematiske sammenhenger (Kunnskapsdepartementet, (KD, 2017).

Litertur:

- Bølgan, N.B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget.

- Jæger,H., Sandvik, M., Waterhouse A-H.,Lorvik (2019), Digitale barnehagepraksiser, Cappelen Damm Akademisk 

-  Carlsen, M., Wathne,U. & Blomgren,G. (2018). Matematikk for barnehagelærere, utgave 3. Cappelen Damm Akademisk.

- Kunnskapsdepartemente (2017). Rammeplan for barnehagen.

- Innlegg fra modul 6