Enkelt forklart kan vi si at en algoritme er en framgangsmåte eller en oppskrift som beskriver steg for steg hva som skal gjøres for å løse et problem eller oppnå et bestemt resultat. Slike oppskrifter bruker du hele tiden, og gjerne uten å tenke over det.

Nå skal jeg planlegge en aktivitet med algoritmer, det vil si lage trinnvis beskrivelse på hvordan en skal klare å lage seg et knekkebrød med brunost. Det er mannen min som blir prøvekaninen min i denne oppgaven. Han får beskrivelsen på oppgaven på et ark og får beskjed om å følge «oppskriften» til punkt og prikke.

«Oppgaven «Hent et knekkebrød og få på brunosten.»

1. Gå til kjøkkenet, på bena dine

2. gå til venstre med en gang du kommer inn på kjøkkengulvet

3. gå frem til benken.

4. stopp

5. se på benken

6. finn brødboks som står til venstre for deg

7. lukk opp brødboksen med venstre hånd

8. ta ut et knekkebrød som ligger i boksen med høyre hånd

9. Legg knekkebrødet på benken

10. lukk brødboksen med venstre hånd

11. Vend deg til høyre

12. Gå frem til kjøleskapet

13. stopp

14. ta tak i håndtaket med venstre hånd

15. lukk opp døren

16. Se rett frem inn i kjøleskapet

17. ta ut brunosten som ligger rett frem, med høyre hånd

18. Lukk døren til kjøleskapet med venstre hånd

19. Snu deg rundt

20. gå mot benken der knekkebrødet ligger

21. stopp

22. Legg osten på benken med høyrehånd

23. Se ned

24. Finn håndtak til første skuff

25. Ta tak i håndtak på skuff nr. 1

26. Dra ut skuffen med venstre hånd til den stopper

27. Ta ut ostehøvel med venstre hånd

28. Lukk skuffen med høyre hånd

29. Legg ostehøvelen på benken

30. bruk begge hender til å ta av plasten på brunosten

31. Legg plasten på benken

32. Ta tak i skaftet på ostehøvel med venstre hånd

33. Legg den flate siden på ostehøvelen på kanten av osten og dra imot deg med et lett press.

34. Ta osteskiven med høyre hånd og legg den på knekkebrødet

35. Gjenta de to siste punktene to ganger til.

Nå håper jeg du har klart å lage deg et knekkebrød med tre skiver brunost.

Hvordan gikk denne oppgaven:

Mannen min ble først veldig satt ut av oppgaven, men når jeg forklarte at jeg trengte hans hjelp til å utføre aktiviteten, hjalp han til. Allerede før han fikk startet fikk vi den første feilen, han satt nemlig i sofaen, jeg hadde glemt å gi beskjed om at måtte reise seg opp før han skulle begynne å gå. Resten av beskjedene gikk ganske greit. Dette ble en humoristisk aktivitet som skapte en god situasjon. I følge Sönnerås ;»Det kommer säkerligen att bli många felsökningar och omtagningar och det blir dråpligt, roligt och uppskattat av barnen. Framför allt blir det tydligt vad exakta instruktioner är. Det är förvånande hur många kommandon som krävs för att göra något så enkelt som att bre en smörgås.»

Dette opplevde også vi, en tenker ikke over hvor mange komadoer som skal til for å utføre en oppgave. Det meste går på rutiner. Som oppgave lyden også sier noe om, «voksne har en tendens til å forstå hva du vil at de skal gjøre- det vil aldri en robot eller et barn som gjør dette for første gang.»

Hva kunne jeg gjort annerledes:

Jeg vil nok ha testet ut aktiviteten før jeg satt mannen min i gang. Da ville jeg ha oppdaget flere hull i algoritmene/kodene.

Hva kan passe å gjennomføre i en barnegruppe og ikke;

Det hadde virkelig vært morsomt og prøvd ut dette med barna i barnehagen. Det ville gi barna muligheter til utføre en ny morsom aktivitet, lære hva det vil si å lage koder /algoritmer og gjennom en slik programmering, arbeide med å løse oppgaver med flere mulige løsninger. Ved å lage slike koder, finne ut, for så å prøve de ut og justere kodene dersom de ikke fungerer slik de hadde tenkt seg det. Barna vil da erfare at kompliserte handlinger består av logiske enkeltdeler. (Bølgan s.125)

Jeg ville nok også ha startet denne aktivitet med færre  algoritmer/koder, slik at barna ville fått mestringsfølelse av å ha klart oppgaven. Hadde jeg startet med for mange algoritmer vil jeg tro barna ville gått lei før en kom halvveis. Her må nok erfaring og mestring være et viktig poeng, før en legger flere algoritmer til. Det hadde også vært artig å la barna lage en aktivitet til deg som voksen slik ¨Sönnerås beskriver som et morsomt sett og utføre denne oppgaven på. (Sönnerås s. 45)

Litteratur:

Bølgan, B, Nina 2018, Digital praksis i barnehagen, Fagbokforlaget

Sönnerås Karin, 2019, Programmering i förskolan ,Gothia fortbildning https://hiof.instructure.com/courses/5458/files/979479?module_item_id=133126

https://ndla.no/nb/subject:1:f7d7f164-fb40-4d21-9813-6a171603281d/topic:2:172361/topic:2:190388/resource:f24cda0a-4548-48e1-a543-2b92e969d92f