I denne oppgaven i modul 2 skal jeg finne et presseoppslag som omhandler digitale praksiser i barnehagen, direkte eller indirekte.

Mitt valg falt da på en artikkel som ligger på forsking.no, som er produsert og finansiert av NTNU

«Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling»

Hedda Stabell frilansjournalist for gemine, NTNU, argumenterer og mener at barn som bruker mye skjerm kan få vansker med å forstå følelser, både sine egne følelser og andres. Dette forsterkes også gjennom en studie gjort av tidlig trygg i Trondheim ved Institutt for psykologi. De fant sammenhenger mellom skjerm bruk og barns mentale helse. At det var en sammenheng mellom evnen til å forstå sine egne følelser og andres følelser. De mente også at, barns evne til å forstå følelser læres først og fremst ved å ha samhandling med primære omsorgspersoner (Skalicka) og ikke minst at «lav emosjonsforståelse kan medføre til lavere sosial kompetanse og vanskeligheter med å tilpasse seg i grupper og danne vennskap.

Når en ser hvilken utvikling den digitale verden har, er det trist at det er barn som faller utenfor samfunnet. Mine egne erfaringer fra tiden hvor mobiler skjermbrett ikke var kommet, hvor vi hadde gode samtaler og refleksjoner av dagen vår, kontra i dag, hvor en kan komme inn på pauserommet i barnehagen hvor alle sitter med hver sin mobil og du møter en stillhet som ikke er god.

Hvordan kan vi bli kjent med hverandre og finne vår plass i gruppen, blir det slik som Hedda Stabell mener, at barna får vansker med å forstå følelsene sine gjennom skjermen ikke bare dreier seg om barna, men også de voksne. Hvordan kan vi bli gode rollemodeller og lære barna hva som kan gagne de, kontra hva som kan være ødeleggende, når vi ikke praktiserer det selv. Dette er et veldig stort felt og en kan bare prøve å sortere hva som gagner oss her å nå og se at bruken av digitale verktøy i barnehagen ikke kan sammenlignes med skjermbruken i hjemmet.

Ifølge rammeplanen skal den digitale verden være en naturlig del av barnehagens innhold, arbeidsmåter og kultur. Når en leser hva forskning har funnet frem, har vi som jobber i barnehagen mye vi kan lære og gjøre bedre, mener jeg.

I en dansk studie (Schrøder Søndergaard&Frøkjær,2015, s.13) har de sett nærmere på digitale verktøy og sosiale prosesser i barnehagen. Disse forskerne mener at bruk av slike verktøy er en måte å støtte barnas deltakelse i felleskapet på, og at digitale aktiviteter kan bli en døråpner for barn som ikke allerede har en plass i fellesskapet og gjøre det lettere å inkludere barn med svak sosial kompetanse. (Bølgan s. 52) Her ser vi to verdener og forskere på ulike arenaer som finner ut av at mye skjermbruk kontra et godt og kontrollert bruk i barnehagen, ikke bare kan være skadelig for barna, men også være et nyttig verktøy for å hjelpe barn til å få en bedre hverdag i barnehagen.

Når en nå skal gjennom dette studiet,  lære mer om hvordan man kan bruke verktøy som kan gagne barna våre, ser jeg at det både er viktig å få frem forskning, erfaringer fra andre og egne opplevelser for å finne en balanse på hvordan man videre kan jobbe med teknologien i barnehagen. Vi vet at teknologien har kommet for å bli, vårt mandat i barnehagen vil således være å finne en balanse mellom bruken av digitale verktøy og være gode rollemodeller for barna våre.

Kilder:

https://forskning.no/barn-og-ungdom-ntnu-partner/hoy-skjermbruk-kan-hemme-barns-utvikling/1587963

Bølgan, Bauer Nina «Digital praksis i barnehagen» 2018 Fagbokforlaget

Rammeplanen