Arbeidsoppgave Modul 5

Hvordan støtte barns gryende naturfagkompetanse

I denne oppgaven velger jeg kort å forklare litt teori og hva rammeplanen ønsker at vi skal gjøre i forhold til natur, miljø og teknologi. Litt informasjon om aktiviteten og hvordan den kan løses til beste for barna.

I følge Sandvik og Tanberg (2019). handler gryende naturfag kompetanse om at vi har en tilnærming til natur, miljø og teknologi som tar utgangspunkt i gode opplevelser, undring, utforskning og positive holdninger. I denne oppgaven skal jeg prøve gjennom naturfenomen, gi et bilde av hvordan vi kan utvikle, inspirerer og få flere opplevelser gjennom å bruke digitale verktøy som hjelpemiddel. De digitale hjelpemiddel i denne oppgaven vil være mikroskop og nettbrett. Mikroskop, der fenomenet blir forstørret slik at materialenes oppbygging kommer tydeligere frem.

Rammeplanen og fagområdet, natur, miljø og teknologi, «legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper»

Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen også bidra til at barna synliggjør naturfenomen og reflektere sammen med barna om sammenhenger i naturen.

Hva menes så med fenomen. Et fenomen, menes med det vi kan observer av det som skjer. Når en tenker naturfenomen, så er dette noe vi kan observer av det som skjer i naturen. Et enkelt eksempel kan være, at vann fordamper. Dette kan vi observere, for eksempel når vann koker blir det damp, dette blir så et bilde på et naturfenomen. I denne oppgaven velger jeg å gi barna løv blad hvor de kan studere hvordan et blad er bygd opp. Årer, hår (det ser ut som om bladet har hår), farge og partikler osv. Kanskje en larve har vært å prøve smakt på bladet, en kan bli veldig overasket over hvor mye en kan finne ut av å forstørre gjennom et mikroskop.

I barnehagen må en passe på at det er fenomenet som skal være fokus, ikke forklaringen på hva som skjer. Vi ønsker at barna skal gjennom sitt naturvitenskapelig språk og ferdigheter få en førstehånds erfaring og et felleskap gjennom en refleksjon sammen med andre.

Når en klarer å gi en vedvarende felles tekning med støtte av en voksen som blant annet kan være initiere, støttende og som utfordrer barnas utforsking og refleksjon, samtidig ivaretar medvirkning og barnas interesser. (Sandvik og Tanberg, (2019), s. 162)

I følge Holter og Hov 2017 kan en her også få en start på en god samtale mellom barnet og den voksne i barnehagen. De gir eksempler på velkjente rop fra barn som: «se her», «kom hit», dette defineres av Fischer og Madsen 2002 som et kjennetegn på opplevelsesfasen. I opplevelsesfasen vier barna sin oppmerksomhet til omgivelsene og påkaller oppmerksomhet hvis de finner noe interessant. Når de setter seg ned, går de inn i undersøkelsesfasen, hvor de undersøker det de finner og ofte beskriver og kommer med sine egne tanker og betraktninger. Fisher og Madsen mener at barn i denne fasen ikke nødvendigvis er veldig opptatt av fakta fra de voksne, men mer om å undre seg der og da. Når barna etter hvert for behov for å vite mer om fenomenet, begynner de å stille flere spørsmål. Da går barna inn i refleksjonsfasen. Det er her mulighetene for den gode samtalen ligger.

Som skrevet over er det viktig at den voksne som er sammen med barna i slike stunder, vil gi barna enda mer støtte og grobunn og støtte til barnas tenkning. Konkrete svar kan stoppe viktige prosesser i å bygge forståelse hos barnet, men å svare barnet med åpne spørsmål kan det vær med på å starte en god samtale. Eksempler på åpne spørsmål kan være: «hva tror du? «Jeg lurer på hva som ville skje hvis ...?» «Hvordan vet du det?»» Hvordan kan vi finne ut av det?» «Jeg lurer på hvorfor ...? «. osv. Grunnlaget for en god samtale mellom de som er med på aktiviteten, vil derfor å være åpen, lyttende, med undrende og interesserte voksne. Lyttende voksne vil også være et viktig redskap for barnas undring og opplevelse av aktiviteten. Ofte kan vi høre at barns spørsmål gjør en dreining fra å være konkrete og ha et stort fokus på den aktuelle situasjonen til å bli mer prosessorienterte og åpne. Det krever en del tankevirksomhet for at et barn å gå fra om den er hard eller myk å ta på, den har mange hull på, eller er hele, til er det bare larven som kan spise bladet eller er det flere dyr som kan spise det. Sandvik og Tanberg (2019) vektlegger at man bør sikte mot at barna deltar aktivt i aktiviteten, og at man initierer og støtter barnas refleksjon, slik at de forstår aktiviteten de har deltatt i. (Sandvik og Tanberg, 2019, s. 173)

Aktiviteten:

Inspirasjonen kom fra et innlegg gjennom modul 5, hvor noen barn hadde fått utdelt digitale mikroskop og et nettbrett. I denne aktiviteten fikk barna utlevert forskjellige gjenstander som de skulle utforske. Jeg ønsker derfor å skape nye perspektiv og gode samtaler av dette «nye» ved å bruke verktøy som, digitale mikroskop og nettbrett som verktøy. Planlegge videre en aktivitet hvor målet er å gi barna nye erfaringer med ett eller flere naturfenomen. Jeg velger å la barna studere løvblad som vi enten ser på tur eller har vært ute og plukket på forhånd. Barna får tildelt digitale mikroskop og et nett brett hvor de kan studere naturfenomener nærmere. I min barnehage har vi nå også gått til innkjøp av digitale mikroskop med skjerm hvor en kan se direkte på mikroskopet hva en ser. Med denne type mikroskop er det ofte i her å nå situasjoner hvor barna kan undre seg direkte kontra å sende det til nettbrettet hvor en kan lagre og se på senere. Dette er min fordel som styrer og eier, å se viktigheten av å gå til innkjøp av digitale verktøy som er lette å ta i bruk.

Rammeplanen fastslår barnehagens ansvar for å invitere til ulike typer samtaler der barna får anledning til på fortell undre, reflektere og stille spørsmål (Waterhous m/flere(2019) s.126)

Jeg ønsker at barna skal få en god opplevelse slik at denne type for læring blir et viktig innspill i hverdagen. Waterhous m/flere gir oss også et bilde på at «læring for barn skjer på bakgrunn av at noe blir betydningsfullt og gir mening. At noe gir mening forstås som at noe får virkning, engasjerer og blir betydningsfullt i situasjonen, og at noen erfaringer skiller seg ut i strømmen av kontinuerlige erfaringer i hverdagslivet. « (Waterhous m/flere (2019),s.121)

I følge Fleer (2016) skaper barn mening av digitale teknologi gjennom å leke med den. I denne oppgaven vil jeg tro barna vil utforske, leke i vei, for så å studere og finne ut av og undre seg i sammen. Naturfenomenet løv bladet vil bli et artig innslag til både å finne ut av hvor bladet kommer fra, til hvordan det ser ut under et digitalt mikroskop. Den gode samtalen og et godt samarbeid mellom barna og de voksne vil bare gi mersmak på videre utforskning av flere natur fenomen.

Barna vil i en slik aktivitet få en gryende naturfag kompetanse som bare kan gagne de videre i sin læring mot mer kunnskap. Jeg kan ikke se at det er noe som kan virke negativt inn på en slik aktivitet. Det eneste kan være at de voksne tar helt over og ikke slipper barna til. – Å la barna få leke seg frem ved bruk av digitale verktøy, kan det bli lettere for barna å gjøre aktiviteten på egen hånd, uten at den voksen må hjelpe til, men en bør alltid huske på at det alltid bør være en voksen til stede når barn leker med digitale verktøy. (Dardanoum/flere (2021), s.109)

Avslutning:

Gryende naturfag kompetanse med natur fenomen som utgangspunkt, ser jeg på som et artig innslag på min vei inn av bruken av digitale utstyr som et middel til å lage en aktivitet som gir rom for flere innspill. Jeg vil tro at barna ikke bare får en aktivitet med digitale utstyr på sin vei til å utforske nye fenomen, men også en god start på gode samtaler, og felles opplevelse av noe som er nytt og spennende og som de kan videre utvikle og få mer kunnskap om senere.

Litteratur :

- Dardanou,M., Solberg Mossin, Simensen E., Dybdal (2021), Barnehagens digitale arenaer, universitetsforlaget

- Jæger,H., Sandvik, M., Waterhouse A-H.,Lorvik (2019), Digitale barnehagepraksiser, Cappelen Damm Akademisk

- Kunnskapsdepartemente. (2017). Rammeplan for barnehagen.

- Innlegg fra modul 5